Hodeløs
Det fortelles en historie fra unionstiden med Sverige at en av kongene likte å kle seg i sivil for å snakke med sine undersåtter om hva de egentlig mente. En dag dag gikk han på fiskekaia i Bergen og ville vite prisen på en liten flyndre som lå på dekket og sprellet.
– En krone, var svaret
– Det var dyrt, svarte kongen, du må huske på at det blir ikke mye fisk igjen når vi kapper hale og hode av den.
– Det blir ikke mye igjen av deg heller når vi kapper hodet av deg, svarte fiskeren kjapt tilbake.
Og kongen stor koste seg over replikkene han fikk.
Men hva er vi med hode og det hele?
Jeg vet at mesteparten av oss består av vann. At vi har kalk nok til å kalke ei takluke, jern nok til to tretoms spiker, kull nok til to blyanter og salt nok til to egg.
Som far har jeg en formening om at det som hovedregel ikke er kjøkkenet som er arena for menneskeproduksjon.
Jeg har aldri hørt om at noen har maktet å mikse disse ingrediensene og fått fram et menneske som kan føle, tenke, bli forelsket og såret.
Hva er et menneske. Noen av oss har hørt om vise menn denne julen. De vise menn studerte stjernene. Det sies at de som studerer stjernene blir små. Kanskje fordi verdensrommet er stort.
Tenk deg at du er ca 1000 lysår ute i verdensrommet akkurat nå med en kjempekikkert. Da kunne du vært øyenvitne til slaget ved Svolder.
Når jeg ser din himmel, dine fingers gjerninger. Månen og stjernene som du har gjort. Hva er da et menneske, at du bryr deg?
Godt nytt år og lykke til med undringen!
