Utestemme

Da taleren i Stavanger kristelige fagskolelag hadde satt seg, ble ordet gitt fritt. Medlemmene hadde invitert med seg noen venner som ikke gikk så ofte på religiøse samlinger. En av disse ble etterhvert meget engasjert.

Det begynte med innestemme, men snart gikk han over til å bruke utestemme, noe taleren selvfølgelig merket seg. For når vi mister argumenter har vi en lei tendens til å kompensere med decibel.

Da sa taleren: – Nå er du livende redd for at jeg har rett. – Ja, svarte debattanten. – For hvis du har rett, må jeg omvende meg. Og det vil jeg ikke.

Det er sjelden å høre en så ærlig tilbakemelding om et sånt tema. Å diskutere med innestemme kan være enkelt så lenge det ikke får konsekvenser for valgene våre. Men hvis det rammer samvittigheten eller prioriteringene våre kan det være krevende å snakke rolig.

Bryte tabuer
I et land der ytringsfriheten holdes høyt i hevd har man selvsagt lov til å si sin mening. Og det er visstnok lov å bryte tabuer. Det er politisk korrekt, sier noen. Mon det. Er det ikke heller slik at tabuene har skiftet. Det er nemlig ikke alle som opplever at det er så gode kår for ytringsfriheten.

Mens makta rår lar Henrik Ibsen dr. Tomas Stockmann i En folkefiende påstå at mindretallet ofte har rett. Det koster nemlig å høre til mindretallet. Og den prisen betaler man ikke om man ikke er overbevist. Det er klart at flertallet bestemmer i et demokrati, men det er ikke sikkert at de har rett.

Merk
Derfor er det lov å stå for det du mener. Men merk deg hvordan motstanderne reagerer. Blir de sinte, kan det være tegn på usikkerhet.